Hva er å kastrere
Kastrering brukes ofte som en fellesbetegnelse for å ”stoppe” fertiliteten til et pattedyr. Du kan enten gjøre det kirurgisk, og da permanent sterilgjøre dyret, eller man kan gjøre det medisinsk som en midlertidig løsning. I denne teksten vil vi hovedsakelig gå gjennom de kiruriske variantene, ikke de medisinske.
Det finnes to kirurgiske muligheter for å sterilgjøre en katt. Det ene er det vi kaller kastrering, og det andre er sterilisering.
Når man kastrerer et individ, innebærer det at man fjerner testiklene hos hannkatter, og livmor + eggstokker hos hunnkatter. Hos hanner blir sædlederne kappet av, og testiklene blir tatt ut av pungen, mens hos hunnkatter blir livmoren skåret av ved overgangen mellom skjeden og livmor, og fjernet sammen med eggstokkene.
Ved sterilisering derimot, fjernes ingenting. Der er det kun sædlederne hos hannene og egglederne hos hunnene som kappes, men ”inventaret” blir igjen i kroppene.
Begge metodene gir samme resultat; katten lar seg ikke reprodusere. Sterilisering av hanner har vel aldri blitt praktisert noe særlig, da det er en mer omfattende operasjon enn å kastrere. Men hos hunnkatter har sterilisering i lang tid vært det vanligste fram til det viste seg at kastrering helsemessig var det mest beste.

Når en katt kastreres få den full narkose. Noen veterinærer velger å gi oppvåkningssprøyte til kattene slik at de skal våkne fort, mens andre lar kattene våkne naturlig over flere timer. Smertestillende gis også for at katten ikke skal lide, samt at den ikke skal gi operasjonsområdet oppmerksomhet. Dersom katten allikevel gjør det, bør man forhindre dette i form av en body eller krage.
Det å legge katten i narkose vil alltid være en risiko, men stort sett går det bra. Men det finnes de tilfellene av katter som har reagert allergisk på narkosen, og dersom katten har noen andre helsemessige problemer, kan det også være en større risiko. Dette vet stort sett veterinæren som gjennomfører operasjonen, og vil veilede hvert enkelt tilfelle etter beste evne.

Fordeler med kastrering
Selv om det ikke er naturlig for en katt å bli kastrert, så er det allikevel en rekke med fordeler ved det. Fordelene varierer ganske mye fra hunnkattene til hannene.
I naturen er hannkatter stort sett streifere og beveger seg over store områder. Mens innendørslivet er mye mer begrenset. Så for en hannkatt som ofte trenger stor plass, vil fangenskapet kunne bli en stressfaktor som kan resultere i markering, ”rauting” og hvileløs vandring. Dersom hannkatten lever sammen med hunnkatter i tillegg, og kjenner lukten av dem (selvom de ikke har løpetider), kan dette forsterke disse ”manerene” enda mer. I naturen pleier ikke en hannkatt å være i nærheten av hunnene uten å parre dem. Så han vil dermed få et større parringsbehov og mere stress dersom han ikke får parret dem.
Dersom det er flere katter tilstedet, kan det lett bli problemer i hirarkiet . Dette kan føre til dårlig stemning i flokken, eventuellt også slossing.
Ved å kastrere hannkatten, kan disse ”manns-behovene” forsvinne, og han vil på de fleste områder likestille seg som en hunnkatt. Han kan dermed bli kvitt stress, parringsbehov og hirarkiproblemer.

For hunnkatter derimot er det ikke først og fremst adferdsforskjeller man kan forvente ved kastrering, men helsemessige fordeler. I naturen lever hunnkatter i små flokker, så det er naturlig for dem å innordne seg etter andre. Dessuten streifer de ikke, men er stedbundne.
De helsemessige fordelene ved kastrering framfor sterilisering av hunnkatter er: ved sterilisering oppnår man den ønskede infertiliteten, men hormonproduksjonene er fremdeles i gang, og livmor og eggstokker er fortsatt mottaklige for problemer som en fertil katt. Fertile (ukastrerte/usteriliserte) hunnkatter kan lettere få jursvulser, som ofte er ondartete hos katter. Dette krever operasjoner, og i verste fall dør katten. Et annet kjent problem hos fertile hunnkatter er livmorsbetennelse. Fordelen ved kasrering er at hele organet og tilhørende problemer fjernes.
Nok en fordel er at hunnkatten trenger ikke å få p-piller etter den er kastrert. P-piller har en del bivirkninger som økt sjanse for blandt annet livmorsbetennelser og jurkreft. Helsemessig får altså hunnkattene et tryggere liv som kastrat.

Ulemper ved kastrering:
Men det er også noen bieffekter ved kastrering.. Både hunnene og hannene får et laverer aktivitetsnivå. Og dette kombinert med at de ofte får økt matlyst, gjør at fedme kan bli et problem. Endringer i stoffskiftet er heller ikke uvanlig, og resulterer også i fedme. Dette kan kontrolleres ved matinntaket, men kan også være vanskelig dersom det er fler katter i husstanden hvor noen kanskje trenger å ha maten stående framme til enhvert tid. Man kan også prøve å hjelpe katten med aktivisering, slik at forbrenningen øker, men det forutsetter at katten er villig.
Et annet problem hos kastrerte katter er krystallisering av urinen. Altså urinsteiner. Men det finnes heldigvis fôr som er til laget for å begrense dette.

Tidlig eller sen kastrering:
Alderen på katten er også sentralt i forbindelse med kastrering. I Norge blir det nå mer og mer vanlig med såkalt ”tidlig kastrering”, som vil si at inngrepet foretas før katten er kjønnsmoden. Kjønnsmodning inntrer ved ulik alder hos katter; avhengig av rase, livsstil, når på året den er født, osv. Men det vanligste er rundt 6-10 mnd.

Ved pubertert begynner hannkatten å produsere høyere grad av testosteron, mens hunnene produserer østrogen. Disse hormonene er ansvarlige for kjønnspreget til kattene. Kjønnshormonene er også ansvarlig for lukking av det som kalles epifyselinjene i de lange rørknoklene. Stoppes ikke disse, fortsetter bena å vokse i lengen, og resultatet kan bli såkalte ”kjempekatter”. Bena kan altså bli lengre enn normalt, og totalintrykket er at katten virker litt større.
Dersom katten kastreres før puberteten, vil den bli mer kjønnsnøytral. Fordelene ved å kastrere kattungene ned i 3-4 måneders alder er at kattungene da er i såpass mye vekst at helbredes mye raskere og bedre enn som voksne. En kattunge vil altså tåle en opperasjon mye bedre enn en voksen, men dessverre finnes det fremdeles myter om det motsatte – at kattunger er skjørere enn de voksne. Dette stemmer altså ikke. Derimot er kattunger mindre, og ikke alle veterinærer er villige til å opperere så små kattunger til tross for at det ikke er rapportert noen negative konsekvenser av dette.
En annen fordel ved tidlig kastrering er at de ikke får mulighet til å få uvaner med markering og lignende. Hvis en katt har begynt å markere som fertil, så er det ikke sikkert at den kommer til å slutte med det etter inngrepet. Hormonbasserte instinkter kan etterhvert utvikle seg til å bli vaner.

Til tross for disse positive sidene ved tidlig kastrering, er det mange som mener det også har negative følger. Som nevnt er kjønnshormonene ansvarlig for en del utseendemessige særpreg. Katten kan bli mer kjønnsnøytral i utseende, altså en kastrert hannkatt vil f.eks. ikke bli like kraftig som en fertil. Og de vil også bruke en del lengre tid på å utvikle seg ferdig, noe som kan være uønsket dersom katten skal stilles ut. For disse personene kan det være mer atraktivt å kastrere katten først etter den er ferdig utvokst. Men det er viktig å huske på at mange av kjønnstrekkene vil uansett forsvinne etter kastrering, uansett hvor sent katten kastreres.

I Norge har vi et problem med et stort antall hjemløse katter. Ved å kastrere huskattungene før de blir kjønnsmodne, bidrar man til å holde bestanden nede. Hos rasekatter derimot, er det til gjengjeld andre mulige problemer.
For en oppdretter kan det være en stor trygghet å selge kattungene ferdig kastrert. For selvom kattungen blir den solgt med en stamtavle som forteller hva slags ”bruk” katten er ment til (avl eller ikke avl), er ikke det noen garanti for at det er slik ting kommer til å gå.
I følge NRR (Norsk Rasekatt Riksforbund), som er den største organisasjonen til katt pr. Dags dato, må begge forelderkattene være på stamklasse 1 dersom man ønsker å få registrert avkom på dem. Er ikke begge foreldrene registrert slik, vil man ikke kunne få stamtavle på avkommene. Men til tross for dette avlsforbudet er det likevel personer som ønsker å sette kull på katten sin. Det er ofte da snakk om blandingskattunger eller papirløse rasekattunger som de kan selge og tjene penger på. Men det kan selvfølgelig og skje uhell selv for den beste og man kan få blandingskattunger uten å ha en intensjon om det.. Hvis den ukastrerte katten kommer seg ut og blir parret, vil avkommet bidra til å øke huskattproblematikken som nevnt over.
Som seriøs oppdretter prøver man naturligvis å unngå personer som har en intensjon om å drive blandingsavl, men man kan aldri være helt sikker og katten kan senere bli en ”produksjonsmaskin”.Ved å kastrere kattungen før den reiser, er man sikret at dette ikke vil skje. For disse menneskene ville jo ikke være interessert i en kastrert kattunge.
For en seriøs kosekattkjøper derimot, kan det også være veldig godt å få katten ferdig kastrert.

Konklusjon
Ved å kastrere katten hjelper man både enkeltindividet helsemessig samtidig som man bidrar til å holde den økende kattebestanden nede. Og som oppdretter bør man absolutt vurdere tidlig kastrering av sine avkom dersom veterinæren man bruker er villig til dette. Det er til stor nytte både for katten og de nye eierne.