Katten kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og staten Maine. Det er mange myter forbundet med Maine Coon og dens opprinnelse. En legende går ut på at Maine Coon er et produkt av blandingen mellom en huskatt og en vaskebjørn (racoon). Dette er selvfølgelig genetisk umulig!

Opprinnelsen er sannsynligvis at Maine Coon katten er skapt ved blanding av flere forskjellige typer langhårskatter som Mains sjøfolk brakte med seg hjem. Det kan ha vært Angora-katter, Norsk Skogkatt – men det er kun gjetninger.

Første registrerte katt av rasen var allerede i 1861 beskrevet som en svart og hvit katt med navn ”Captein Jenks of the Horse Marines”. Maine Coon var populære utstillingskatter allerede på 1800-tallet. En bruntabby jente som heter ”Cozie” vant Best in Show i 1895 ved Madison Square Garden Show.

Det var kun bruntabby variantene som til og begynne med kaltes for Maine Coon. Alle andre fargevarianter ble kalt ”Maine Shagged”
I begynnelsen på 20-tallet forsvant rasen fra utstillingene. Perserkatten og andre eksotiske katter var kommet til Amerika og var mer interessante. Det ble derfor harde tider for rasen. I 1959 ble rasen erklært utdødd, og i 1973 skrev en avis at rasen slett ikke eksisterte. Det gjorde den i høy grad, og takket være flinke oppdretteres tro på saken, ble The Maine Coon Breeders and Fanciers Association (MCBFA) stiftet i 1968. Etter det tok alle de amerikanske klubbene Maine Coon-katten inn i varmen igjen, det vil si til godkjennelse, registrering og med rett til titler.

Staten Maine i USA har erklært rasen for statskatt, og den regnes bestemt for å være et nasjonalt klenodium, som fremheves ved enhver anledning. På utstillinger er det, etter perseren, den rasen som representerer det største antall utstilte katter.

I den ”innfødte” bestanden av Maine Coon-kattene, er polydactyl (en tå for mye) et alminnelig syn. Faktisk hadde ca. 30-40% av de opprinnelige kattene overtallige tær. Det finnes en hel koloni som holder til i Ernest Hemingways hus i Key West, Florida. Da man i USA søkte om godkjennelse av katten som rasekatt, framla man derfor to standarder. En for flertåete, og en for alminnelige, men man ble frarådet å søke godkjenning på de flertåete. Flere gamle oppdrettere avler fremdeles på de flertåete i håp om at de engang skal kunne stilles i egen klasse på utstilling.