Kroppen til både katter, mennesker og alle andre levende dyr er bygget mirakuløst bra opp og gjør enorme funksjoner uten at vi er klar over det. Men for at kroppen skal kunne fullføre alle sine oppgaver trenger den tilskudd av ulike stoffer. Mange av disse stoffene greier kroppen å lage selv, mens noen trengs å tilføres, og her kommer mat inn i bildet. Alt vi spiser, er organisk materiale, dvs andre levende organismer sånn som planter og andre dyr. Vi spiser ikke stein f.eks. fordi dette ikke inneholder noen mineraler vår kropp trenger.

De ulike stoffene kroppen vår trenger finner vi i ulike steder. Bein f.eks. inneholder mye kalium, mens kjøtt inneholder masse proteiner. Det er ulike type proteiner, kjøtt f.eks. inneholder det vi kaller animalske proteiner, mens planter inneholder vegetabilske proteiner. Disse ulike proteinene har ulike nytteverdier, og derfor ser man også så stor forskjell mellom f.eks. kjøttetende eller plantetende dyr.

Katter er kjøttetende dyr, det vil si at de kan leve på en kost som kun inneholder produkter fra andre levende dyr. Mennesker og f.eks. bjørn er det vi kaller altetende. Vi kan leve på både rene kjøtt-dietter, eller plantedietter. Det beste er selvfølgelig å leve på en kombinasjon. Så har man det som kalles plantetere. Der finner vi dyr som kuer, hester, kaniner og sau. Til slutt er det en mindre kjent gruppe som kalles insektsetere. De gjør, som navnet sier, spiser insekter. Spissmus og pinnsvin er eksempler innen denne gruppen.

Alle disse dyrene innen disse ulike gruppene har veldig ulike dietter i naturen og lever under ulike nisjer. Deres ulike diett påvirker hele dyret i både anatomien og væremåten deres. Man kan studere kroppen til en katt og man ser en rekke tegn på at de er kjøttetende, alt fra klørne, tennene, kroppsspråket og fordøyelsessystemet. Katter er bygget opp for å drepe andre dyr og spise dem. Deres naturlige kost består i stor grad av smågnagere som mus, rotter og fugl, og katten spiser opp alt, med unntak fra fjær og større mengder pels. De ulike stoffene katten får i seg, finnes som sagt i ulike deler av kroppen til dyret som spises, og for hvert dyr, får katten i seg en bestemt mengde både lever, hjerte, muskel og bein. Proporsjonene er godt balansert, og kroppen til katten er perfekt balansert til en slik kost. Alle kroppens celler er avhengig av å få tak i dette i rette mengder både hver for seg og i forhold til hverandre. Dette vil si at katten er avhengig av en kost som er riktig balansert, og for oss som katteeiere, er vårt ansvar å sørge for at de får en slik balansert kost, særlig når de ikke lengre lever 100% på mus og fugl, men istedenfor den maten vi gir til dem.

Etter katten har blitt tatt i fangenskap og blitt et familiemedlem slik den er i de fleste familier, har ulike matprodusenter startet å produsere ulik ferdig-mat tilrettelagt for katt. Det finnes to ulike varianter av slik ferdigmat, man har tørrfôr og våtmat, og begge har hver sine fordeler og baksider.

Tørrfôr er bra for tennene. På mange måter erstatter det beina i dyrene katten ellers ville ha spist. Tørrfôr gir motstand slik at de får brukt kjevene sine, og slipt tenna. Tennene blir på en måte pusset mens katten spiser, og sliper vekk tannstein og lignende. Det minsker også graden av plakkproduksjon noe som gir en friskere munn. I tillegg til dette, har tørrfôr store fordeler ved at det er tørt og kan dermed oppbevares lenge. Det kan stå framme på heltid slik at katten kan forsyne seg når den vil, og gjør det dermed til en veldig enkel måte å fôre på - katten regulerer det selv. Ulemper derimot er at det er så tørt og katten får ikke i seg like mye væske som de gjør i natulig tilstand. En mus eller en fugl inneholder veldig mye vann, og katten får dermed i seg mye væske uten å måtte drikke. Katter er derfor ikke noe flinke til å "huske" å drikke, og man bør tilrettelegge ekstra ved å sette fram mange vannskåler ulike steder i huset. Katten drikker når den ser vannet, men oppsøker det sjeldent selv. Det er viktig for katten å få i seg nok drikke for å ikke bli dehydrert. Mangel på opptak av vøske kan gi store og skumle konsekvenser.

Våtmat derimot inneholder masse vann. Katten får altså i seg tilsvarende mye vann som de ellers ville gjort i naturen, og dette er en veldig bra ting. Derimot gir ikke våtfôret noen motstand og er ikke like bra for tenner og kjeve. Våtmat inneholder mer lukt og smak enn tørr-, og derfor er ofte katter veldig glad i dette.

Det beste vil altså være en slags kombinasjon av både vått og tørt. På den måten får katten både i seg mye væske, og får brukt tenna sine. Våtmaten lukter og smaker mye mer enn tørrfôret, og derfor vil ofte katten prioritere dette dersom den kan. Derfor er det viktig å balansere riktig slik at katten og får brukt tenna sine nok. Men man kan og tillegsfôre med andre råvarer som kylling, kjøtt osv. Rå kyllingvinger er veldig bra siden det både inneholder kjøtt og bein, og katten får dermed brukt tenna sine slik som er naturlig. Men dersom man ikke orker å bruke for mye energi på å sette seg inn i ernæringsbehovene for katt, er det viktig å la ferdigmaten være hovedfôret, og råvarene som ekstra kos. Hvis ikke kan det bli ubalanse i forholdene mellom de ulike stoffene katten trenger.

Det finnes en rekke ulike fôrprodusenter, alt fra Whiskas, Royal Canin, Labb, Orijen, Eucanuba osv. Alle har sine markedsføringsmetoder, sine produkter og dertil sine kunder. Noen produserer "billig drittmat" som er tilsvarende junkfood (billig å produsere, billig å selge, og dermed lett å få kunder som ikke vet bedre), mens andre produserer dyrere kvalitetsfôr som er bedre balansert og med ferre avfalsstoffer i. Noen markedsfører seg ved å produsere 100 ulike typer mat, til alle mulige type katter, mens noen spesialiserer seg mer inn på katt generellt. Her er det omtrent like mange alternativer som det er kjøpere, og det finnes en jungel av ulike fôrtyper med ulike hensikter. Heldigvis er alle pålagt å skrive en innholdsfortegnelse av ingrediensene til fôrene, og man kan på den måten finne ut hvilke type fôr som er best for katten. Men ofte kreves det og en del bakgrunnskunnskaper både om fôring generellt og om fôrprodusentens produksjon. De er nemlig ikke pålagt å skrive hvordan maten lages, bare hvilke ingredienser. For å illusterere dette, så er det stor forskjell om de skriver 35% animalske proteiner og om dette er basert på tørrvekt eller rå tilstand. I rå tilstand er det mye vann som også er inkludert i disse 35%, og dermed er ikke den reele prosenten være langt under 35. Ofte kan de og skrive bare 35% proteiner uten å si noe om det er animalske eller vegetabilske proteiner (altså fra dyr eller planter), noe som har stor betydning for et rent kjøttetende dyr som katt er.
Det er mye man kan sette seg inn i ved ferdigmat, men stort sett kan man være trygg på at fôret man får kjøpt i dyrebutikk eller hos veterinær er av god kvalitet, og dette gjelder for både tørr- og våtmat. Men for spesiellt interesserte kan det være både spennende og nyttig å sette seg enda mer inn i de ulike produktene. For det er store forskjeller der også.

Et annet alternativ er å drive råfôring, også kalt BARF (Biologically Appropriate Raw Food). Dette går ut på å bare bruke råvarer som er biologisk naturlige for katten for å gi en diett som er likest mulig den katten har opprinnelig. Det krever mye kunnskap både om hva katten trenger og i hvilke mengder i forhold til hverandre. Én feil kan gi store konsekvenser. Det tar og mye tid, og koster en del mer enn vanlig fôring, men allikevel den beste måten for katten siden det er dette som er det naturlige for den. Den får da både motstand i form av bein, muskler og sener, alt den trenger av vitaminer, ingen kunstige tilsetninger og nok væske.
Men dersom man ikke har tiden eller mulighetene til denne type fôring, finnes det heldigvis mye bra ferdigmat som er mye enklere å bruke.